Content1 | col2

Solvitamin

Publisert: 27.06.2016
Når kroppen utsettes for sollys, dannes det D-vitaminer i kroppen. D-vitamin er viktig fordi det hjelper kroppen til å ta opp kalk, som er nødvendig for knokler og muskler. Mangel på D-vitamin øker risikoen for beinskjørhet og kan gi muskelsmerter og svake muskler.
 Vitamin D er et fettløselig vitamin med mange viktige funksjoner i kroppen. Det øker opptaket av kalsium i tarmen og bidrar til god beinhelse, det styrker immunforsvaret og det er viktig for normal muskelfunksjon. Den viktigste faktoren for god vitamin D status i kroppen er sollyset.
Hvor mye D-vitamin som dannes i kroppen er avhengig av hvor sterk sollysets UVB-stråling er. UVB-stråling er den ene av de to typene ultrafiolett stråling som finnes i sollys. Den andre typen kalles UVA. 

Vitamin D dannes nemlig i huden når den blir eksponert for UVB-stråler fra sollys, og lagres i kroppen. Hvis det har vært en solrik sommer og vi har oppholdt oss mye utendørs, har vi som regel et godt lager av vitaminet. Deretter synker lageret vanligvis i løpet av vinterhalvåret. Det skyldes at UVB-strålene fra sola ikke når den norske jord på denne årstiden, og dermed blir det rett og slett ingen vitamin D produksjon i huden. Ved lite sol på sommeren, kan du faktisk oppleve mangel på vitaminet. Da er det viktig å tilføre dette via kosten gjennom fisk,egg, kjøtt, melkeprodukter eller D-vitamin tilskudd.

Da D-vitaminet ble oppdaget i 1922 ble det kalt et vitamin, men det er egentlig ikke et vitamin siden kroppen kan produsere det selv om den blir eksponert for sollys.

Hvordan får egentlig kroppen D-vitaminet?

Det positive med å sole seg er at huden produserer D-vitamin når du er i solen. Men det er ikke så enkelt om vi analyserer det litt mer:
For at kroppen skal produsere vitaminet bør vi ha så lite klær som mulig på oss og sole oss midt på dagen når solen står som høyest, men bare i noen få minutter. Vår kropp kan bare produsere en liten mengde D-vitamin om dagen og etter at mengden er oppnådd så synker D-vitamin mengden om vi fortsetter å sole kroppen. Det som skjer er at solenergien forandrer et kjemisk emne i huden til vitamin D3, som er transporteres til leveren og deretter nyrene å forvandle det til aktivt vitamin D. 

Om vi virkelig går i dybden her så er første stopp i leveren, hvor vitamin D plukker opp ekstra oksygen og hydrogen molekyler til å bli 25-hydroksyvitamin D eller 25 (OH) D. Dette er den kjemiske substansen som legene bør måle for å diagnostisere vitamin D-mangel. Men selv om 25 (OH) D er brukt for diagnose, kan den ikke virke før den sendes til nyrene. Der den får de endelig par av oksygen- og hydrogenmolekyler til å bli 1,25 dihydroksyvitamin D, det er den aktive form av vitaminet som er 1,25 (OH) 2D, eller kalsitriol, men for vanlige folk navnet vitamin D er ofte nok.

Forskjell på mørk og lys hud

Mennesker med mørk hud kan danne like mye D-vitamin som de med lys hud. Men det tar lengre tid, så derfor kan det være vanskelig å få dekket behovet for D-vitamin i det nordiske klimaet.

Får vi D-vitamin når vi bruker solkrem?

Solkrem filtrerer bort en del av UV-strålingen, enten med et kjemisk eller et fysisk filter. Det kjemiske filteret trenger inn i huden og suger opp strålingen, mens det fysiske filteret legger seg som et lag på huden og reflekterer strålingen. Om man bruker solkrem minsker også produksjonen av D-vitamin drastisk. Det er viktig å beskytte deg mot solen for at huden skal forbli ung og kreftrisikoen ikke skal øke, men å oppholde seg noen få minutter midt på dagen uten solfaktor med lite klær er bare positivt for å at kroppen skal kunne produsere D-vitamin.

Foto: Shutterstock
Bruk av denne teksten forutsetter følgende disclaimer: "Innhold levert INSPIRIA science center. www.inspiria.no"