Content1 | col2

Hvordan fungerer seiling?

Publisert: 27.06.2016
Hvorfor går egentlig en seilbåt framover når vinden prøver å blåse den bakover? Umiddelbart skulle man tro at vinden ville skyve båten bakover når seilet er trukket nesten inn til midten av båten da vinden kommer mer forfra enn bakfra. Men det motsatte skjer; båten seiler fremover. Hvordan kan dette egentlig skje?
 Laminær luftstrøm heter det når vinden følger med langs hele seilets profil uten å skape turbulens eller «skille lag» med seilduken. Hvis et seil skal virke effektivt, trengs det laminær luftstrøm - på begge sider.
Et seil skaper framdrift når vinden blåser bakfra inn i seilet, da skyver vinden seilet – og dermed båten – foran seg. Men et seil skaper også framdrift når vinden kommer på tvers av båtens fartsretning, og til og med skrått forfra! Du kan ikke seile direkte mot vinden, men om du har en vinkel på 30-45 grader mot vindretningen så går det fremover.

Luftstrømmen avbøyes og blir til en motor

Det er litt mer komplisert enn at vinden bare skyver løs på seilene. Det handler nemlig om at luftstrømmen blir tvunget til å bøye seg. Selve framdriften, seilets kraft, skapes av at luftstrømmen avbøyes fra sin normale retning. Dette er den samme kraften som får fly til å lette og kalles «Bernoulli-effekten» som er mest kjent som det prinsipp som gjør at fly kan fly.

Dette er imidlertid ikke det eneste prinsipp som gjør at et fly kan lette; om lag 20 % av oppdriften til et fly kan komme av Bernoulli-effekten, mens resten er et resultat av prinsippet beskrevet i Newtons tredje lov. Bernoulli-effekten som virker på en vinge kommer av formen på vingene. En flyvinge er ofte formet som en meget avlang dråpe, hvor luften har lengre vei å gå på oversiden enn på undersiden. Dette fører til høyere fart på luften oppå vingen i forhold til luften under. Da blir trykket mindre over vingen, og flyet får med det en viss oppdrift på samme måte som får seil til å få båten fremover.

At veien rundt profilen er lenger den ene veien enn den andre veien, er imidlertid ikke det sentrale; det sentrale er at luftstrømmen avbøyes. For at det skal fungere, kreves det egentlig bare at to forutsetninger er til stede: At profilen har en viss vinkel mot luftstrømmen, og at luften er i stand til a følge overflaten på begge sider. Mye av det samme skjer egentlig under vann, og det er årsaken til at tverrsnittet av en kjøl eller et Seilror ligner et tverrsnittet av et seil eller en flyvinge.

Kan man seile med vinden fra alle kanter?

Du kan seile med vinden inn fra alle sider, bortsett fra rett forfra. Prøver du det, stopper båten opp. Men du kan seile med vinden fra siden, skrått forfra og bakfra. Alle disse måtene å seile på har et navn; slør, lens, kryss for å nevne noen.

Seilere bruker en del spesielle begrep, både for det utstyret de bruker og det de gjør om bord. Som du sikkert vet kaller seilere høyre for styrbord og venstre for babord, men styrbord og babord er faktisk ikke helt det samme som høyre og venstre. Det avhenger nemlig av hvor man forholder seg i forhold til båtens lengderetning. Babord er venstre hvis man kikker overover i båten og styrbord er høyre. Men vis man snur seg rundt og kikker bakover, referer styrbord stadig til den samme side av båten som før. Det blir ikke til babord fordi man snur seg. Dette er årsaken til at man har egne ord som erstatter høyre og venstre.

«Å slå»: Hvis du seiler med vinden fra siden, kan du snu og seile den andre veien på to måter. Å snu MOT vinden er det letteste til å begynne med, vi kaller det å slå.
«Å jibbe» : Du kan også snu MED vinden, det heter å jibbe.
«Å krysse»: Kan du komme til et sted som ligger rett mot vinden? Ja, men da må du seile skrått mot vinden. Først den ene veien, så slår du, og detter seile den andre veien. Dette kalles å krysse.

(Seilerfakta er hentet fra "Seilerboka - kunnskap gir seileglede" av Øyvind Bordal og Magne Klann)

Foto: Norges Seilforbund
Bruk av denne teksten forutsetter følgende disclaimer: "Innhold levert INSPIRIA science center. www.inspiria.no"