21.08.2025

Stor interesse for å gjøre Oslofjorden frisk

Siste året har Besøkssenter Oslofjorden og vitensenteret INSPIRIA science center kartlagt hva folk mener om Oslofjorden via 16 informasjonskiosker plassert forskjellige steder. Nesten 10.000 besvarelser er kommet inn og resultatene viser at folk i alle aldre og uavhengig av bosted mener det er viktig å bedre tilstanden for Oslofjorden.

– Det er utrolig flott å se folks interesse for å gjøre Oslofjorden frisk, sier Geir Endregard, styreleder i Besøkssenter Oslofjorden og administrerende direktør på vitensenteret INSPIRIA. Vi ser at det er mye god kunnskap i befolkningen, men noe kan bedres, men viktigst er kanskje at det er vilje til å bidra viser undersøkelsen.

Last ned Min mening-rapporten her

Kartleggingen som kalles Min Mening, er gjennomført via 16 informasjonskiosker som er plassert ut forskjellige steder langs fjorden, og litt inn i landet, i løpet av siste året. Brukerne får 8 spørsmål og legger også inn litt fakta om seg selv. Slik kan en se blant annet geografiske, aldersmessige, kjønnsmessige eller bostedsmessige forskjeller i hva folk mener. Brukerne får også selv muligheten til å se sine svar i forhold til andres.

Første rapport viser sterkt engasjement for fjorden

Besøkssenter Oslofjorden og vitensenteret INSPIRIA har samarbeidet om prosjektet, som først fikk støtte fra tidligere Viken fylkeskommune og nå driftes videre av Besøkssenter Oslofjorden.  Det er nå laget en rapport over første års drift av løsningen. Over 9.500 svar er kommet inn, de siste 3.000 i sommer.

Noe av det en ser fra undersøkelsen er:

• Et veldig klart flertall mener tilstanden i Oslofjorden er dårlig
• Plastsøppel angis som største problem etterfulgt av utslipp fra kloakk
• Et flertall er villige til å betale mer skatt og avgifter hvis det går til å bedre Oslofjorden
• Flertallet er også villige til å betale mer for norske jordbruksvarer dersom pengene brukes til å redusere avrenning
• Så å si alle mener kommuner langs elever ut til fjorden også må bidra
• Det er også veldig tydelig at folk mener miljøinteresser må veie tyngre enn næringsinteresser

– Det som overrasker mest er den store vilje til å bidra også med økte kostnader som rammer en selv, sier Tonje Hornnæs, prosjektleder for Min Mening-installasjonene, og marinformidler på INSPIRIA. Vi har to spørsmål om dette og begge viser faktisk at flertallet er positive også til å bidra med egne økte kostander dersom fjorden blir bedre. Dette kombinert med veldig klar mening at miljø må vektlegges mer enn næring ser vi tydelig støtte til at folk forstår at det koster noe å gjøre fjorden frisk. Det borger godt for det videre arbeidet med Oslofjorden.

Størst engasjement for de som bor langs fjorden

Undersøkelsen bekrefter også det vi har trodd at de som bor langs fjorden er sterkes engasjert og mest villig til å bidra. Folk som svarer kan være på reise og velger å gi sine svar, men vi har også informasjonskiosker utplassert i henholdsvis Kongsberg og Gjøvik.

Sorterer vi svarene etter bosted ser vi at de som bor langs fjorden gir svar som viser sterkest engasjement, mens de som bor andre steder i Norge minst. Men faktisk så svarer hele 48 prosent av de som også bor andre steder at de kan være villige til høyere skatter og avgifter og 25 prosent klart Ja. Blant de som bor langs fjorden er tilsvarende tall 63 og 35 prosent.

– Vi trodde kanskje at forskjell mellom de som bor langs fjorden og de lengre unna eller helt andre steder skulle være større, sier Hornnæs. Svarene kan tyde på at mange ser på det å gjøre Oslofjorden frisk som er nasjonalt anliggende, hvilket det jo for så vidt også er.

Lite forskjell mellom kvinner og menn, mer for alder

Ut fra tallene kan det se ut som menn er hakket mer pessimistiske på fjordens vegne mens kvinner er hakket mer positive til å bidra selv, men forskjellen er ganske liten og muligens ikke statistikk signifikant.

Jevnt over viser svarene ganske like meninger mellom personer av forskjellig alder. Den gruppen som skiller seg ut, er de aller eldste, de over 81 år. De er klart mindre villige til å betale noe ekstra og mener heller ikke alle kommuner må bidra like mye. De er også de som tror sel og skarv er årsak til at torsken er borte og viste ikke at torskefiske er forbudt. De vektlegger også næringsinteresser mye mer enn andre. Men aldersgruppen fra 71-80 er lik de yngre stort sett.

Litt varierende kunnskap

I undersøkelsen spørres det også om årsak til at torsken ble borte og her varierer svarene ganske mye. Vi vet det er overfiske som er klart dominerende faktoren og noen tror fortsatt på myten om at sel og skarv spiser mye, mens ganske mange peker på miljøgifter.

– Vi ser vi har fortsatt jobb å gjøre med å avlive noen myter og få frem fakta om Oslofjorden, sier Hornnæs. Vi ser også dette på at mange påpeker plastsøppel, særlig de yngre som største problem og det knyttes nok til media sine saker siste årene. Ja plastforurensning må vi begrense også i Oslofjorden, men her utgjør utslipp fra kloakk og avrenning fra landbruket de største utfordringene i tillegg til nedbygging av strandsonen.

Under kartlegging av hvordan de selv kan tenkes å bidra, der en kan velge flere alternativer, er det det å alltid ta med egen søppel hjem og ikke kaste avfall i do som flest fremhever, samtidig med at en velger partier ved valg som jobber for en renere fjord.

– Det er oppløftende å se at de fleste svarer på hvordan de selv kan bidra, sier Endregard. Det er ganske lik fordeling mellom forskjellige alderssegmenter på de forskjellige bidragsmulighetene listet, noe vi synes er veldig oppløftende.

Hvem svarer og hvor representative er dataene

I undersøkelsen er det også noen spørsmål om hva slags personer de betegner seg som. Om de er friluftsmenneske, politisk aktive, prøver å leve miljøvennlig og om de har en urban livsstil. Jevnt over ser det ut som en når et greit snitt av befolkningen, noe som dekkes ved at vi har utplasseringer på forskjellige steder også der folk ferdes f.eks på Bastøferja. Men en har nok nådd foreløpig mange som er litt ekstra interessert i fjorden med mange plasseringer ved besøkssentre langs fjorden og lignende.

Dette er et første innsyn i resultatene fra Min mening og dermed folkes meninger om situasjonen i Oslofjorden. Vi har kun tatt ut utvalgte grafer, og ikke bearbeidet data med statistiske metoder. Foreløpig er dette prosjektet i en oppstartsfase og hvordan data skal håndteres videre er til vurdering. De mange svarene er et godt utgangspunkt for videre analyser og bearbeiding.

– Første års drift tyder på at dette kan være et godt kommunikasjonsverktøy ved siden av andre tiltak, folk liker å si sine meninger, avslutter Endregard. Fremover kan dette gi verdifull informasjon som kan være svært nyttig i arbeidet med en friskere Oslofjord i kombinasjon med alt det som kommer fra mange andre kilder.