Content1 | col2

Super:satsing på programmering med micro:bit for barn i hele Norge

Micro:bit med kjørende robot.
Publisert: 10.05.2019
NRK går sammen med Vitensenterforeningen og Lær Kidsa Koding i et felles prosjekt for å lære barn og unge programmering - i skolen og i kodeklubber. Den nye satsingen kalles super:bit.

Inspiria koordinerer

Det er INSPIRIA science center som koordinerer oppdraget på vegne av alle landets vitensentre.

De neste tre årene skal det jobbes hardt for å gi barn og unge programmeringsopplæring, utfordringer, teknologiforståelse og mye moro med den lille datamaskinen micro:bit.

Med aktiv bruk av NRK Super sine flater, de 10 regionale vitensentrene og Lær Kidsa Koding sine over 170 kodeklubber, vil det bli skapt mange aktiviteter for barn over hele landet.

- Dette vil kunne skape engasjement landet rundt, sier Geir Endregard, direktør på INSPIRIA science center og ansvarlig for prosjektet på vegne av landets vitensentre.

- Vi skal synliggjøre verdien av programmering og la barn og unge bruke micro:bit og mye annet utstyr, etter suksess i blant annet England og Danmark. Prosjektet vil styrke koblingen mellom flere læringsarenaer, både skole og fritid. Denne unike koblingen mellom formell og uformell læring har vi stor tro på, understreker han.

En merkedag

- Lær Kidsa Koding har jobbet med å bringe micro:bit til barn over hele landet og videreføre arven fra BBC i flere år, sier initiativtager til Lær Kidsa Koding og direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse.

- Sammen med vitensentrene og NRK skal vi nå barn på NRKs flater, på skolen og i fritiden. Barn har det gøy sammen og lærer mye av å programmere med micro:bit. I dag er både en merkedag og starten på en prosess med stor verdi for skolene, samfunnet og ikke minst barna som får være med på dette, fortsetter Waterhouse.

- Dette kunne vi ikke si nei til, sier prosjektleder i NRK, Gisle Halvorsen.

- Prosjektet går rett inn i allmennkringkasteroppdraget. Både Danmarks Radio, BBC og RUV (Island) har hatt stor suksess med noe liknende. Her i Norge er forutsetningen enda bedre, med store nasjonale prosjekter som sikrer at alle skoler nås og at alle skoler får nødvendig utstyr. Da kan vi bidra med godt innhold på eventer og i våre kanaler for virkelig å nå ut til målgruppa.

Dette skjer i super:bit

Super:bit-prosjektet består av aktiviteter på vitensentrene, på kodeklubber og innhold på NRKs flater. På toppen av alt arbeidet med programmering for barn gjennom året, blir det to intense uker i slutten av november hvert år med mange aktiviteter og mye innhold på NRK Super. Dette kobles også til Kodetimen, som Lær Kidsa Koding arrangerer sammen med lærere og elever over hele landet første uka i desember hvert år.

Vi planlegger også to super:bit-uker i mai med en del ekstra aktiviteter, særlig mot elever og lærere. Vitensentrene og kodeklubbene landet rundt er viktige fysiske arenaer og møteplasser for dette. Det blir tilbud for elever, lærere og familier på ukedager, kvelder og i helger.

- Det ligger mye arbeid bak det at programmering nå kommer inn i de nye læreplanene. Norske elever ville ikke fått det tilbudet de nå skal få, uten arbeidet Lær Kidsa Koding har gjort. Men det gjenstår fremdeles mye for å sikre at det skjer. Satsingen vi gjør med micro:bit til 6.-klassinger og kodeklubber og super:bit vil være et viktig bidrag til dette, sier Waterhouse.

Super:bit hviler på to nye prosjekter og mye frivillig arbeid

Gjennom Kunnskapsdepartementets «Den teknologiske skolesekken» har vitensentrene fått oppdrag med å gi kurs og opplæring til lærere og elever på 6. trinn på alle skoler i landet (ca. 2400). Hensikten er å skape basis programmeringsforståelse hos kommende generasjoner i norsk skole i tråd med nye læreplaner. I disse elevøvelsene er micro:bit og en kjørende robot sentralt, med tilhørende forarbeid, etterarbeid og ekstraarbeid og tilknyttet lærerkurs. Samlet bevilgning til dette er 50 millioner kroner.

Vitensentrene og Lær Kidsa Koding har i tillegg fått ca. 20 millioner til innkjøp av micro:bit, tilhørende utstyr, oversetting og utvikling av oppgaver og annet materiell. Dette skal deles ut til skolene som deltar på kurs, samt til alle kodeklubbene i Lær Kidsa Koding (ca. 170 stk). Gaven på ca. 20 millioner er gitt av Sparebankstiftelsen DNB.

- Det finnes mange gode lokale prosjekter som vil bidra til å styrke kompetansen i skolen når programmering skal inngå i de nye lærerplanene fra 2020, fremhever Endregard.

- Det som trengs er koordinerte nasjonale prosjekt som gir alle barna samme kvalitetssikrede tilbud på tvers av kjønn, geografi, sosial bakgrunn, teknologisk kompetanse og kommuneøkonomi.

For mer informasjon, kontakt:

  • Geir Endregard, administrerende direktør ved INSPIRIA science center, tlf. 958 46 220
  • Torgeir Waterhouse, initiativtaker til Lær Kidsa Koding og direktør for Internett og nye medier i IKT-Norge, tlf. 416 12 096
  • Gisle Halvorsen, prosjektleder NRK, tlf. 997 98 870

Fakta om micro:bit

Micro:bit er en liten datamaskin uten tastatur. Den har sensorer som lar den registrere sine omgivelser, og teknologi som lar barn utforske tingenes Internett. Micro:bit har ledlys som fungerer som en enkel skjerm, tre knapper, temperaturmåler, lysmåler, akselerometer og radiokommunikasjon, blant annet blåtann. Micro:bit kan programmeres fra nettleseren på en datamaskin eller mobiltelefon ved hjelp av enkel blokkprogrammering eller Python, et fullvoksent programmeringsspråk som brukes til utvikling av avansert programvare.

I 2016 fikk alle 12-åringer i Storbritannia, 1 million barn, micro:bit i gave av BBC. Siden den gang har micro:bit spredd seg ut i verden gjennom flere store nasjonale satsinger. I Danmark har 100.000 barn fra 4.-6. klasse fått ta del i Ultra:bit, et stort nasjonalt prosjekt som benytter micro:bit og ledes av Danmarks Radio. Her brukes teknologien innen fagene matematikk, natur og teknologi, dansk og håndverk og design.

micro:bit kan kobles til mye tilbehør som gjør at en kan utvikle fantastiske prosjekter som instrumenter, roboter, trafikklys, spill, skritteller og mer.

Ved å koble micro:bit til en egnet robot kan man programmere den til å kjøre dit en vil.
Slike roboter har motor, linjefølgesensorer, fargerike lysdioder, avstandsmåler og en summer. Med micro:bit sammen med robot, kan barn programmere en autonom bil som beveger seg rundt i et landskap, endrer retning når den møter hindre, eller man kan fjernstyre den med en annen micro:bit.

10 regionale vitensentre

Det er 10 regionale vitensentre i Norge:
  • INSPIRIA science center (Sarpsborg)
  • Du Verden (Porsgrunn)
  • Jærmuseet (Sandnes og Nærbø)
  • Nordnorsk vitensenter (Tromsø og Alta)
  • Oslo Vitensenter (Norsk Teknisk Museum)
  • VilVite (Bergen)
  • Vitenparken (Campus Ås)
  • Vitensenteret Innlandet (Gjøvik)
  • Vitensenteret Sørlandet (Arendal og Kristiansand)
  • Vitensenteret i Trondheim (Trondheim)

Disse 10 har samlet fått i oppdrag fra regjeringen å gjennomføre et undervisningsopplegg for å øke programmeringsforståelsen i 6. trinn, som del av den teknologiske skolesekken. Opplegget skal nå over 100.000 barn de neste årene. Prosjektet ledes av INSPIRIA.

Lær Kidsa Koding

Lær Kidsa Koding! er en frivillig bevegelse som arbeider for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet. Lær Kidsa Koding vil hjelpe de unge til å ikke bare bli brukere, men også skapere og ha det gøy med teknologien.

I tillegg til å øke den allmenne forståelsen av informasjonsteknologi, ønsker Lær Kidsa Koding å bidra til rekrutteringen til IT-yrkene og realfagene. En viktig del av vår virksomhet er å arbeide for at alle unge i skolealder får mulighet til å lære programmering og bli kjent med informatikk som fag.

Kodeklubbene er et fritidstibud som drives av frivillige i Lær Kidsa Koding. Det er i dag ca. 170 kodeklubber i Norge.

Aktuelle nettressurser: